Jeg fløt på en inspirert bølge fra i går om muligheter, hjernens uante ressuser, og kjærleik fra Venus.
Vi har hatt hjertevarmt vaffelbesøk, og jeg har kjent at tilliten til livet og bedringen virkelig er i ferd med å forankre seg i meg.
Helt til i kveld.
Jeg møtte nabokona og venninna i trappeoppgangen.
Vi kjenner hverandre ikke så godt, derfor kommer foten ofte opp som samtaleemne.
Naboen: Hvordan går det med foten?
Jeg: Jo, nå går det ganske bra, ( jeg kjente at jeg virkelig mente det )
Nabokona forklarende til vennina: Hun har gjort det samme som Leif.
Venninna. Å? Å, nei!!
Nabokona: Jo, hun har røket akillesen.
Venninna; Huff a meg! Det skjedde med mannen min, Leif, for mange år siden, og han sliter skikkelig ennå....Det blir liksom ikke noe orden på det.
Jeg: Eh...å ja......ha en fin kveld.......
Dunk igjen med døra.
Kjente at motet, tillitten og kjærleiken var borte på et blunk. Jeg følte meg sliten og trist.
Ord kan være kraftig skyts.
Det var som om det hun sa gjorde fysisk vondt.
Hun fortalte bare sin sannhet, men jeg ville ikke ha den!!
Ville ikke ha bilder i hodet på at dette ikke skal gå bra.
Ord kan aktivisere hjernen, både positivt og negativt!
Det har jeg lært før, i dag kjente jeg det på kroppen.
Jeg skal herved velge mine ord med omhu, og vite at det er kraft i dem!
The power of words:
RosaMarrr
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar