Skatten

Hmmmmmmmm.....

Jeg har begynt med en ny praksis. En halv times stillhet hver morgen.
Det kjennes kjent og fint.

Lærte det av Sheik Benjamin, alias Erlend Falck.

- Det er i stillheten skatten ligger, sier han.

- Hiv og hoi, snart er skatten vår, tenker jeg.....

- Du skal ingen steder, sier han

- Du skulle bare visst, tenker jeg

I stillheten finner jeg av og til en del av meg som vet alt.
Det er fint.

                                                           ****

I dag dro vi tilbake til barndommen.

Jeg ba min kjære kjøre meg til Dikemark, hvor jeg bodde fra jeg var fem til åtte år, for å bygge broer fra fortiden og inn i fremtiden.

Jeg tror vi legger fra oss biter av oss selv på de stedene vi har vokst opp.
Ikke fysiske kroppsdeler, men spor av oss selv som kan ha blitt liggende igjen i gresset.

- Det kan være fint å hente tilbake de bitene vi mangler, sa jeg.

- Til høyre eller venstre, sa min kjære

Det første vi fant var huset hvor jeg smakte nanbrød for første gang.

Et indisk ektepar inviterte oss inn da vi gikk julebukk.

De gav oss nystekt nanbrød, og en bevissthet om at verden hadde mer å by på enn brunost og Dagsrevyen.

Her jobba mamman min;

Jeg ble veldig stolt da jeg så igjen det huset!

Bjerkeli het det, og jeg trodde mamma var dronning der. Det var hun sikkert også, på en måte.


Jeg husket alle pasientene som gikk rundt i gatene, lukten av nystekte boller fra bakeren og kuene på gårdsbruket. Idyll og sykdom hånd i hånd.

Jeg husket det som et pulserende samfunn, fullt av mennesker, dyr og bevegelser.

Nå er det nesten helt stille...

Det er nok en skatt der, og nå har jeg henta min del av den!


RosaMarrr