Så jeg kunne sluttet dette innlegget nå.....
Likevel velger jeg å skrive noen linjer til.
Av og til kommer det vi skal si i det vi bare begynner...
Det dummeste vi kan gjøre er å vente med å gjøre ting, til vi føler oss helt klare.
Det blir vi sjelden!
Jeg prøver å øve meg på å ikke ta ting så alvorlig.....jeg klarer det av og til.
***
Vi har forlatt Trønder byen.
Vi har tatt av oss bartene, og gitt dem til bilen. Den ble glad!
Den siste kvelden i Trønderstaden møtte jeg en gammel venninde, jeg ikke hadde sett på flere år.
Det er fint med sånne møter, når du merker at det bare er å starte samtalen der vi slapp den for tre år siden.
Vi snakket om de store tingene, hva vi var opptatt av og hva som var viktig i livet akkurat nå.
Jeg merket at jeg ble glad fordi jeg har mye gode ting å fortelle om.
Høsten kommer til å bli spennende og kreativ, selv i langsomt tempo.
Samtalen hadde vi i kveldssola ved en grønn vegg, og den varmet i hjertet!
Det var en ting som skilte denne samtalen fra lignende samtaler jeg har hatt med gamle venner før.
Vi snakket om de som hadde dødd siden sist. Det var flere felles kjente.
Vi er bare litt over 40, likevel har folk vi er glad i dødd fra oss.
Det var tankevekkende for meg.
Dagen etter hadde jeg fått en uro i meg, midt i langsomheten.
En uro som handlet om at det er på tide og satse og hoppe ut i det jeg virkelig drømmer om og brenner for...
Livet er NÅ!
Skyene over Sofienbergparken er enige!
RosaMarrr
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar