Døden

I bokhandelen i dag ble jeg overveldet av bøker som skulle redde meg.

Alle handlet om å få bedre selvfølelse, og om å være bra nok.

Jeg pleier å like sånne bøker, men jeg syntes plutselig at det ble litt bråkete...

Akkurat som om de roper:

- Du kan klare det!!!!
- Du kan bli perfekt!!!!
- Du er en suksess!!!!!


Jeg lurer på om det går an å få selvfølelse uten utropstegn?

På en mykere, stillere måte.

Litt som å legge kinnet mot mulen til et føll....

                                                            ***









































Vi var på graven til pappa i dag.

Det er første gang treåringen er der og skjønner noe av det.

Samtalen forløp cirka sånn:

-  Hvor er bestefar?

-  Han ligger under jorda.

-  Hvorfor det?

-  Fordi han er død

-  Får han vondt når vi tråkker på han?

- Nei.

- Hvorfor det?

- Fordi han er død....

- Hvorfor ligger bestefar her, hvis han er et fly i himmelen?

-  Jo, han kan være både et fly i himmelen og her, fordi han er død...

- Hvorfor det?

Og sånn holdt vi på, helt til min kjære brøt inn:

- Livet er som en kjempestor radiostasjon, sa han, når vi dør, skifter vi bare kanal!!

- Da vil jeg vil være P2, sa jeg

- Hvorfor det, sa treåringen



Rosamarrr