Himmelen rekker helt ned til gresset

Vi er på tuuuur!!!

Vi reiser fra sommer og sol i Oslo, til Trivelige Trøndelag, med litt mer høstvær.
Det er fint!
Hva er vel litt duskregn mot bestemors boller?

Når vi kjører i bil er vi en syngende famile.

Da synger vi flerstemte sanger så fjellene smiler.

Jeg har akkurat lest at det skjer noe med folk som synger sammen,

I løpet av kort tid begynner hjertene deres å slå i samme takt. 
Det så vakkert og viktig at jeg nesten ikke kan tro det

Hvorfor er det ikke obligatorisk å synge sammen med noen minst en gang om dagen!!
Alle skjønner jo at folk som har hjerter som slår i takt, er snille med hverandre.


                                                       ***

Vi kjørte over Dovrefjell i natten. Jeg kan ikke tenke meg noe visere enn fjell.

Fjell er skikkelig gode på langsomhet!

I natt så vi dette:

Jeg tror fjellene snakker til oss, vi må bare lytte med de langsomme ørene!

                                                           ***

Da vi kjørte over fylkesgrensa til Trøndelag, tilpasset vi oss øyeblikkelig kulturen:

Rosamarrr goes Trønder-Harry Klein style

Minimarrr goes Trønder - Old Poirot style

Bilen goes trønder-Freddy Mercury style

                                                               Frida Kahlo style


Artig med bart:)

I dag skjønte jeg noe.

I det jeg så himmelen speile seg i sklia på Dovrefjell.

Vi er alltid i himmelen.

Vi står med beina på jorda, men resten av kroppen er jo i lufta!

Himmelen rekker helt ned til gresset!

Det gjorde meg glad!

RosaMarrr