Skjæreungen Leif

Denne Rosa-gips-reisen begynner å ta form, og å ligne på en slags hverdag.

Jeg opplever mye og skjønner at læringen finner jeg overalt!

Hvis jeg er våken og følger med i timen, kan jeg få verdifulle spor.

Jeg har bestemt meg for å forfølge YIN - sporet.

For nye lesere kan jeg oppsummere at jeg er på jakt etter mening og læring med denne Rosa-gips-bloggen, og en av de tingene jeg har bitt meg merke i, er at jeg trenger å lære meg balansen mellom Yin og Yang.

Når jeg skada meg var jeg i i full fart, mulittaska som en manisk duracellkanin, og følte at jeg hadde full kontroll. Samtidig som jeg trodde jeg visste hva balanse var..........

Men det var ikke mye rom for passivitet og hvile.

Det er her YIN kommer inn.

Når jeg googler YIN finner jeg dette:

Yin er det jordiske, yang det himmelske prinsipp. De symboliserer to motsatte, komplementære prinsipper som kald – varm, mørk – lys, passiv – aktiv og så videre. 

I min søken etter balanse tok jeg med min kjære ut i naturen. 

Vi rullet hånd i hånd oppover Akerelva og nøt roen. Da vi kom til Hotell Cæsar, så vi at noe var forferdelig galt. Vannstanden i elva var unormalt høy, det var nesten som om elva fløt ut av sitt gode skinn. 

Vi liker trær og ble derfor ekstra fortvilet da vi så at flere trær hadde mistet rotfeste og veltet uti elva. 

Vi ringte straks til Dagbladets tipstelefon. 

De hørte på oss, og lovte å ringe tilbake hvis de skulle lage en sak på det.

De ringte aldri tilbake....Men hva har vel noen druknende trær å stille opp med, når Tone har kommet med ny video hvor hun har klær på. Det er klart de prioriterer...

Turen videre langs elva tok oss til et skilt jeg ble glad av:

Hurra for å prøve nye ting og gjøre feil! 

                                                                 *****

Vår ekskursjon i naturen førte oss inn i nye drama. Jeg trodde jo dette skulle bli en tur inn i YIN og roen, i stedet handlet det om å redde trærne fra å drukne, og hjelpe en skjæreunge i nød.

Jeg har aldri vært særlig begeistret for Skjærer. Men da jeg så denne lille fuglungen smeltet hjerte mitt. 

Den satt helt stille og lagde små, rare lyder. Jeg tror den var redd, derfor snakket jeg til den med veldig rolig stemme.......

- Du kan fly, hvisket jeg, du må bare tro på deg selv!

( Jeg er utdannet Coach, og vet hvor viktig det er å styrke selvbildet.)

Coachingen min hadde ikke særlig god virkning, derfor bestemte jeg meg for å ringe fuglehjelpen

Mannen på fuglehjelpen fortalte at de hadde fått 9000 henvendendelser om fuglunger i trøbbel den siste uka. 
- Naturen pleier å ordne opp, sa han bråkjekt.
- Det er lett for deg å si, tenkte jeg, og så på den lille tassen som ikke hadde skjønt at han hadde vinger.

Jeg ble så bundet til fuglungen at min kjære måtte tvangsstarte rullestolen min, for å få oss videre.

- Hvis han er her på tilbaketuren, tar vi han med oss hjem, sa han myndig

Jeg skjønte at det bare var noe han sa. Sånn som voksne sier til barn for å få dem til å tenke på noe annet. Vi har to svarte katter hjemme, og er derfor ikke et ideelt fostehjem for bortkomne fugler. 

På tilbakeveien var han borte. Jeg var både lettet og vemodig. Jeg har lyst til å døpe han Leif. 

                                                                        *

I dag tenkte jeg kanskje det var bedre i finne roen på en kafe, feks Kafe Liebling.

Der skinner solene i taket selvom det regner ute...

 Guro og jeg har førsterett på Hammoken, syns vi. 
Der kan vi huske frem og tilbake og planlegge tobeinte høstaktiviteter. 

På Liebling er det også natur, helt uten drama.

.

Grønne potteplanter er skikkelig undervurdert!

Hyll en potteplante idag, sier nå jeg, eller en skjære.

RosaMarrr