The power of words

Dagen i dag begynte så bra!

Jeg fløt på en inspirert bølge fra i går om muligheter, hjernens uante ressuser, og kjærleik fra Venus.

Vi har hatt hjertevarmt vaffelbesøk, og jeg har kjent at tilliten til livet og bedringen virkelig er i ferd med å forankre seg i meg.

Helt til i kveld.

Jeg møtte nabokona og venninna i trappeoppgangen.
Vi kjenner hverandre ikke så godt, derfor kommer foten ofte opp som samtaleemne.

Naboen: Hvordan går det med foten?

Jeg: Jo, nå går det ganske bra, ( jeg kjente at jeg virkelig mente det )

Nabokona forklarende til vennina: Hun har gjort det samme som Leif.

Venninna. Å? Å, nei!!

Nabokona: Jo, hun har røket akillesen.

Venninna; Huff a meg! Det skjedde med mannen min, Leif, for mange år siden, og han sliter skikkelig ennå....Det blir liksom ikke noe orden på det.

Jeg: Eh...å ja......ha en fin kveld.......

Dunk igjen med døra.

Kjente at motet, tillitten og kjærleiken var borte på et blunk. Jeg følte meg sliten og trist.
Ord kan være kraftig skyts.
Det var som om det hun sa gjorde fysisk vondt. 

Hun fortalte bare sin sannhet, men jeg ville ikke ha den!!

Ville ikke ha bilder i hodet på at dette ikke skal gå bra.

Ord kan aktivisere hjernen, både positivt og negativt!
Det har jeg lært før, i dag kjente jeg det på kroppen.

Jeg skal herved velge mine ord med omhu, og vite at det er kraft i dem!


The power of words:

RosaMarrr

Let the love flow!

I dag var jeg tilbake hos min akillesekspert på NIMI.

Han snudde opp ned på verdensbildet mitt, og jeg er et nytt menneske!

Jeg har lenge prøvd å røre på den skadede foten, men jeg har ikke fått det til.
Jeg har begynt å bekymre meg over at jeg ikke skulle få tilbake bevegeligheten.

Men i dag ga eksperten meg flere øvelser, og sakte men sikkert kom bevegelsen tilbake.

- Hva skjer, spurte jeg?

- Hjernen må finne tilbake forbindelsen, sa eksperten.

- Mener du at hjernen har kutta forbindelsen med foten min?

- Ja, på en måte. Når en muskel ikke blir brukt på en stund, er det som om hjernen kobler den ut.

- Hmm, sa jeg, og begynte å tenke på alt det vi kutter ut, som hjernen mister forbindelsen med...

Hjernen ligger liksom bare på lur og venter på at vi skal aktivere alt det vi har glemt at vi vet....

Fra å være livredd for å ha beinet i friluft uten beskyttelse har jeg i dag vippa den nakne foten opp og ned, stått på ett bein og balansert på den skadede foten, og avsluttet det hele med å sykle på ergometersykkel!!

Halleluja!!

Jeg ønska meg å feire med vin, og sannelig fikk vi ikke en flaske vin i gave i kveld!

Livet assa:)

Sånn rent astrologisk står visstnok stjernene i en slik posisjon at de danner en Davidstjerne rundt jorden akkurat i dag.

Dette fenomenet kommer ikke til å skje igjen på 100 år, så det virkelig noe å merke seg!

Til vanlig er jeg ikke så opptatt av planetenes posisjoner, men i dag føles det viktig!

Og Venus kommer til å påvirke oss mye sterkere enn før.....

Jeg synes jeg kjenner det,
som en langsom varme som brer seg oppover fra bunnen av ryggraden.

Let the love flow, sier nå jeg:)

RosaMarrr

Løft

Regnet får meg til å tenke på høsten.

Jeg elsker høsten.

Høsten kunne vært nyttår spør du meg,
for det er da alt begynner på nytt.

Sånn føles det i allefall.

Jeg hører på rolig jazz og tenner stearinlys.....

Det er fint.

Det kjennes innimellom som om lykken kommer smygende.

Som om brikkene faller på plass, i en sakte dans jeg ikke forstår, men som jeg liker å være en del av.

Det har noe med langsomheten å gjøre, og å tørre og være i ro.

Jeg har alltid søkt ut, vært full av bevegelse.
En stemme inni meg hvisker igjen og igjen:

- Hvis du klarer å være i ro hjemme, og skape derfra, vil alt komme til deg.
                           
Hmmmm....                            
               

*****

Vi hang opp et nytt bilde på stua i går, og alt ble annerledes.

Dette ene bildet førte til forandringer på alle plan, i alle rom, og en tur til Ikea.

Bildet er malt av Verena Wadell, som er tanta til fjortisen og en god venninne.
Jeg anbefaler et besøk på hjemmesiden hennes på: www.verena.no

Bildet heter Løft, og var akkurat det vi trengte nå.

Løfting, landing, og myk musikk.

Rosamarrr

Ingenting

I dag har jeg ingenting på hjertet.

Så jeg kunne sluttet dette innlegget nå.....
Likevel velger jeg å skrive noen linjer til.

Av og til kommer det vi skal si i det vi bare begynner...

Det dummeste vi kan gjøre er å vente med å gjøre ting, til vi føler oss helt klare.

Det blir vi sjelden!

Jeg prøver å øve meg på å ikke ta ting så alvorlig.....jeg klarer det av og til.



                                                    ***

Vi har forlatt Trønder byen.

Vi har tatt av oss bartene, og gitt dem til bilen. Den ble glad!



Den siste kvelden i Trønderstaden møtte jeg en gammel venninde, jeg ikke hadde sett på flere år.

Det er fint med sånne møter, når du merker at det bare er å starte samtalen der vi slapp den for tre år siden.

Vi snakket om de store tingene, hva vi var opptatt av og hva som var viktig i livet akkurat nå.

Jeg merket at jeg ble glad fordi jeg har mye gode ting å fortelle om.
Høsten kommer til å bli spennende og kreativ, selv i langsomt tempo.

Samtalen hadde vi i kveldssola ved en grønn vegg, og den varmet i hjertet!

Det var en ting som skilte denne samtalen fra lignende samtaler jeg har hatt med gamle venner før.

Vi snakket om de som hadde dødd siden sist. Det var flere felles kjente.

Vi er bare litt over 40, likevel har folk vi er glad i dødd fra oss. 

Det var tankevekkende for meg.

Dagen etter hadde jeg fått en uro i meg, midt i langsomheten. 

En uro som handlet om at det er på tide og satse og hoppe ut i det jeg virkelig drømmer om og brenner for...

Livet er NÅ!

                                                               

Skyene over Sofienbergparken er enige!

RosaMarrr

Hjerter

I dag skulle jeg jakte på byens storhet.

I stedet havnet vi på standa..

Det var i naturen skattene var...
Det er kanskje også der det hellige er...

Hav, himmel, sol.
Jeg har bodd i Trondheim i 12 år, og dette er første gang jeg er på stranda her...

I dag tok jeg av meg Darth Wader skoa, og solte det skadede beinet.
Jeg har ikke lov. Jeg gjorde det likevel. Jeg tror sol er bra for det meste!

Vi prøvde å se hvor mange skatter vi kunne finne rundt oss på stranda, uten reise oss opp.

Her er den første:

Her er det andre:

Det finnes skatter innen en armlengdens avstand! Prøv selv!

Siden hjerter hadde vært et tema i dag, ville jeg utfordre tankens kraft...som jeg både tror og tviler på, litt avhengig av været.

Jeg bestemte meg derfor for å prøve å få skummet i espressoen til å forme seg som et hjerte, ved tankens kraft, og litt blåsing....

SE HER:

Min kjære er sannhetsvitne, selvom han prøvde seg med vitenskaperlige forklaringer.

Jeg er slått i bakken:)

Dagen jakt på storhet i den hellige stad, resulterte i tre hjerter....

Synes det er fint:)

RosaMarrr

Trondheim, den hellige stad!

Trondheim skinner av sol og vi har brukt dagen på å dele våre største drømmer

Når det kommer til drømming er det viktig å drømme villt og stort!
Det er også viktig å si dem høyt.

Hvordan skal drømmene ellers få sjansen til å realisere seg selv?

Min kjære drømmer om å bli kjent kunstner i New York, derfor øver han seg på å likne på Aune Sand

Jeg synes han klarer det ganske bra!

Jeg drømmer om å bo et år i California....Fjortisen er helt med.
Minimarrr protesterer villt og vil bare bo på Grynerlækka.

Som seg hør og bør på Trondheimstur, tok vi turen til Tyholttårnet.
Konseptet er at du spiser mat mens du snurrer sakte rundt i lufta...det er både svimmelt og fint på engang!

Minimarrr fikk en rød ballong.

En klok dame fortalte meg engang at Trondheim er en hellig by,  men at de som bor der har glemt det.

Det er noe med at det går en direkte linje fra Nidarosdomen til Peterskirken i Roma....

Det er jo utrolig spennede.

Jeg tror steder trenger å å bli annerkjent for sin storhet, for å tørre å slå ut i full blomst.
Mennesker også....

I morgen skal jeg gå på storhetsjakt i denne hellige byen!

RosaMarrr

Den gylne omvei

I dag har vi kjørt en omvei.

Vi har vært på tur til Inderøya, fordi vi skulle finne et galleri som het SAGA

Der møtte vi en dame som har levd ut drømmen sin, og skapt en oase av et sted i et liten bukt i verden. 

Det var veldig inspirerende!

Jeg vil også ha mitt eget sted engang, med galleri-workshops-kafe-overnatting-atelier-musikkstudio, hest og stillhet.

På Saga var det en blå løve som spiste stein...

På Inderøya er det idyll og kunst overalt

På hjemveien hadde vi så dårlig tid at vi kjørte i full fart i feil retning.....

Da vi ikke visste hvor vi var, og om nord var sør eller øst var vest, så vi et skilt som fortalte oss at vi var på Den gylne omvei

Med ett følte vi oss veldig heldige! 

Det er omveiene og forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv.

Sier Nils Kjær

Heldigvis hadde vi en gyllen bart på lur

Vi kjører da stil......

Da vi endelig kom hjem igjen, etter å ha kjørt Trondheimsfjorden rundt, merket jeg at jeg var fyllt til randen av lykke.

Omveier er gull.

Hele denne rosa-gips-reisen har jo vært en omvei for meg.....og jeg ville ikke vært den foruten.

Jeg tror vi er på vei inn i Gylne tider!!

RosaMarrr

Døden

I bokhandelen i dag ble jeg overveldet av bøker som skulle redde meg.

Alle handlet om å få bedre selvfølelse, og om å være bra nok.

Jeg pleier å like sånne bøker, men jeg syntes plutselig at det ble litt bråkete...

Akkurat som om de roper:

- Du kan klare det!!!!
- Du kan bli perfekt!!!!
- Du er en suksess!!!!!


Jeg lurer på om det går an å få selvfølelse uten utropstegn?

På en mykere, stillere måte.

Litt som å legge kinnet mot mulen til et føll....

                                                            ***









































Vi var på graven til pappa i dag.

Det er første gang treåringen er der og skjønner noe av det.

Samtalen forløp cirka sånn:

-  Hvor er bestefar?

-  Han ligger under jorda.

-  Hvorfor det?

-  Fordi han er død

-  Får han vondt når vi tråkker på han?

- Nei.

- Hvorfor det?

- Fordi han er død....

- Hvorfor ligger bestefar her, hvis han er et fly i himmelen?

-  Jo, han kan være både et fly i himmelen og her, fordi han er død...

- Hvorfor det?

Og sånn holdt vi på, helt til min kjære brøt inn:

- Livet er som en kjempestor radiostasjon, sa han, når vi dør, skifter vi bare kanal!!

- Da vil jeg vil være P2, sa jeg

- Hvorfor det, sa treåringen



Rosamarrr

Himmelen rekker helt ned til gresset

Vi er på tuuuur!!!

Vi reiser fra sommer og sol i Oslo, til Trivelige Trøndelag, med litt mer høstvær.
Det er fint!
Hva er vel litt duskregn mot bestemors boller?

Når vi kjører i bil er vi en syngende famile.

Da synger vi flerstemte sanger så fjellene smiler.

Jeg har akkurat lest at det skjer noe med folk som synger sammen,

I løpet av kort tid begynner hjertene deres å slå i samme takt. 
Det så vakkert og viktig at jeg nesten ikke kan tro det

Hvorfor er det ikke obligatorisk å synge sammen med noen minst en gang om dagen!!
Alle skjønner jo at folk som har hjerter som slår i takt, er snille med hverandre.


                                                       ***

Vi kjørte over Dovrefjell i natten. Jeg kan ikke tenke meg noe visere enn fjell.

Fjell er skikkelig gode på langsomhet!

I natt så vi dette:

Jeg tror fjellene snakker til oss, vi må bare lytte med de langsomme ørene!

                                                           ***

Da vi kjørte over fylkesgrensa til Trøndelag, tilpasset vi oss øyeblikkelig kulturen:

Rosamarrr goes Trønder-Harry Klein style

Minimarrr goes Trønder - Old Poirot style

Bilen goes trønder-Freddy Mercury style

                                                               Frida Kahlo style


Artig med bart:)

I dag skjønte jeg noe.

I det jeg så himmelen speile seg i sklia på Dovrefjell.

Vi er alltid i himmelen.

Vi står med beina på jorda, men resten av kroppen er jo i lufta!

Himmelen rekker helt ned til gresset!

Det gjorde meg glad!

RosaMarrr

Jakten på kanelboller

Jeg har fått tilbake armene mine!!

Det er en gledens dag!
Jeg får nå lov til å gå uten krykker, og kan kjøpe meg kaffe og bære den helt selv til kafebordet!

Jeg føler meg nesten som et fullblods menneske igjen!

Nå kan jeg danse bakgårdsflamenco,  i hvertfall med armene...

Walkeren er fortsatt på.......så heftig beintramping og piruetter får vente .....
                                 
                                                                ***

I dag dro min kjære og jeg og jaktet på det gode.
Det er ikke det at jeg har blitt utlært i alt det andre. Men ting er i bevegelse.

- Jeg har fått meg en morgenpraksis i stillhet.

- Jeg er virkelig MYE mindre stressa!

- Jeg har blitt glad i langsomheten

- Jeg har hentet tilbake biter av meg selv, som lå igjen i barndommen.

- Jeg ber om hjelp som den mest naturlige ting i verden.

- Jeg har slutta å synes synd på folk i rullestol, jeg har begynt å beundre dem i stedet.

- Jeg har erfart at det går an å være lærer selvom jeg er sårbar.

- Jeg har skjønt at familien min er den beste medisinen jeg kan få!


                                                                       ***

Vel -  jakten på det gode handler om å følge det som lukter kanelboller

Vi lærte det etter å ha sett en norsk film som heter: Den brysomme mannen.

Den handler om en mann som på mystisk vis havner i et sterilt og gjennomregulert samfunn, der det bare finnes karrieremennesker. Et slags worst case scenario for vårt samfunn, spør du meg.

Det er helt klinisk rent der, alle er vakre, veltrent og perfekte, men det er ingen barn eller gamle der.

Mannen prøver etterhvert å komme seg vekk gjennom en tunell under bakken.

Det magiske øyeblikket oppstår da han klarer å slå hull i veggen til den andre siden, og det første som møter han er lukten av nystekte kanelboller og ekte liv.

Det er fint å lukte seg gjennom verden på jakt etter det gode.
Jeg tenker at livet skal være godt, når det kan!

Vi fant en kafe på Fronger som minte meg om Oslolivet i gamle dager

Der møtte vi noen småfugler som var helt enige i at kanelboller er verdt å jakte på.

Vi fant en musikkbutikk som bare selger Lp-plater. Det var så gode vibber der!!
Vi bestemte oss derfor for å lage musikk og bare gi den ut på vinyl.

Etterpå dro vi hjem og ommøblerte hele huset!

Det har vært en god dag!

RosaMarrr

Skatten

Hmmmmmmmm.....

Jeg har begynt med en ny praksis. En halv times stillhet hver morgen.
Det kjennes kjent og fint.

Lærte det av Sheik Benjamin, alias Erlend Falck.

- Det er i stillheten skatten ligger, sier han.

- Hiv og hoi, snart er skatten vår, tenker jeg.....

- Du skal ingen steder, sier han

- Du skulle bare visst, tenker jeg

I stillheten finner jeg av og til en del av meg som vet alt.
Det er fint.

                                                           ****

I dag dro vi tilbake til barndommen.

Jeg ba min kjære kjøre meg til Dikemark, hvor jeg bodde fra jeg var fem til åtte år, for å bygge broer fra fortiden og inn i fremtiden.

Jeg tror vi legger fra oss biter av oss selv på de stedene vi har vokst opp.
Ikke fysiske kroppsdeler, men spor av oss selv som kan ha blitt liggende igjen i gresset.

- Det kan være fint å hente tilbake de bitene vi mangler, sa jeg.

- Til høyre eller venstre, sa min kjære

Det første vi fant var huset hvor jeg smakte nanbrød for første gang.

Et indisk ektepar inviterte oss inn da vi gikk julebukk.

De gav oss nystekt nanbrød, og en bevissthet om at verden hadde mer å by på enn brunost og Dagsrevyen.

Her jobba mamman min;

Jeg ble veldig stolt da jeg så igjen det huset!

Bjerkeli het det, og jeg trodde mamma var dronning der. Det var hun sikkert også, på en måte.


Jeg husket alle pasientene som gikk rundt i gatene, lukten av nystekte boller fra bakeren og kuene på gårdsbruket. Idyll og sykdom hånd i hånd.

Jeg husket det som et pulserende samfunn, fullt av mennesker, dyr og bevegelser.

Nå er det nesten helt stille...

Det er nok en skatt der, og nå har jeg henta min del av den!


RosaMarrr

Besøk fra vest

Jeg har landa hjemme!

Etter en tur gjennom stillhetens dal havna jeg på 13 trikken.

Jeg kjente hvordan byens rymte tok i mot meg og gjorde meg trygg.

13 er forresten et magisk tall, og her er noe av det jeg fant når jeg søkte:

Hemmeligheten bak tallet 13 er at tallet har i seg evnen til å overskride materiens verden, og at frekvensen i tallet kan aktivere og innrette våre fysiske kropper til den kosmiske bevissthetsvibrasjon, som igjen åpner oss opp og gir oss tilgang høyere dimensjoner.

Det var ikke småtterier.....

Kanskje alt det vi har lært er ulykke, egentlig er den største lykke?

Hmmmmm.....

                                                                         ****

Vi har fått besøk fra Vestkanten.

Da jeg lå på sofaen i dag, så jeg flere og flere små svarte kuler som løp forvirret rundt i vinduskarmen.

- Hjeeeelp, ropte jeg til min kjære ( som oppholder seg mye på kjøkkenet etter at han har gått inn i kvinnerollen)

- Hva er det?

- Se!

- Oj!

- De kommer i armeer, hvinte jeg.

- Vi må google dem, sa min kjære.

Vi kasta oss over dataen, i frykt for at det var barkebillene til Øystein Sunde som var kommet for å ta oss. 

Vi ble overveldet av bilder av forstørrede biller med hoggtenner og onde hensikter.

- Der! ropte jeg, den ligner.

Vi hadde funnet en rund liten bille, som lignet. Og da vi så hva den het visste vi ikke om vi skulle le eller gråte!

MAJORSTUBILLEN.....

Det viser seg at disse billene har levd sine glade dager på Frogner og Majorstua i alle år, men at de i det  siste har begynt å trekke østover....Det er så mye humor i det at jeg blir helt stum...

Når jeg observerer dem nærmere, ser jeg at etter å ha løpt en stund i ring, havner de på ryggen og ligger og spreller meg beina i været....

Det er vel en slags Øst-Vest integrering på gang....

De er visstnok vant til å leve på pelskåper og gåselever, så jeg tror ikke de blir så lenge her.....

Men jeg er åpen for å bygge broer!                                                       

RosaMarrr

Stillhet

I dag har jeg lært om stillhet!






























RosaMarrr

Mørkredsel

I dag ble jeg vekket av en ku som rautet.

Jeg synes det var koselig.

Da jeg var liten og bodde i Valdres, leide vi et hus på en gård med 16 kuer.
Jeg gikk rundt i bygda og skrøt av hvor mange kuer vi hadde.

Jeg kan kjenne på den ku-stoltheten den dag i dag.

I India er kuer hellige.

Lurer på om norske kuer også er hellige, bare at vi nordmennesker har glemt det.

Det er vel greit så lenge kuene vet det selv!






I natt var jeg mørkredd.

Jeg trodde jeg så et troll på hotellrommet.

Jeg tror egentlig ikke at troll kommer inn på hotellrom sånn helt uten videre.
Men jeg våkna med et rykk, og var sikker på at jeg så en liten trollskapning ved døra som sa BØ!

Jeg ringte til min kjære.

- Det er troll her.

- Troll finnes ikke.

( Det er sånn som voksne sier til barn for å berolige dem. Jeg skjønner jo nå at det er helt  meningsløst, for jeg så jo et troll. )

- Jammen det sa BØ!

Min kjære måtte si at han var glad i meg minst ti ganger, helt til hjertet mitt ble så varmt at trollet sprakk.

Det er helt sant!


I ettermiddag fikk jeg besøk av Tirill, hun bor i traktene og kan alle fjellvettreglene utenat.

Vi drakk øl i motvind og snakket om langsomhet.

- Har du vært på spa, spurte hun?

- Hæ?

- Du ser så sunn og avslappet ut.

- Det er nok bare langsomheten.

- Langsomheten kler deg....


RosaMarrr


-

Lyden av himmel

Da jeg var liten bodde jeg et år i Valdres.

Hvis jeg strekker meg på tå og ser ut av hotellvinduet, kan jeg se helt dit.

Fjellet er vakkert!

På fjellet er det egentlig mest himmel, og det er som er så deilig.

Himmel som aldri stopper.

En del av meg kunne ha bodd her for alltid.

Ville kanskje savna Liebling litt, og lyden av by.

Men lyden av himmel er også fint.

                                                       *****

Det er fantastisk å være her og holde kurs!

Møter så flotte folk, som jeg lærer mye av! Det er det som er så fint med å undervise.


If you want to learn something, read. 
If you want to understand something, write. 
If you want to master something, teach.”

Sånn er det, jeg føler meg heldig!

Jeg er ganske gode venner  med beinet i dag. 

I et øyeblikk av lykke kasta jeg krykkene og dansa på to bein.

Miraklenens tid er ikke forbi!

I sola er det like varmt som i syden....

....og utenfor vinduet mitt vokser yndlingsblomstene mine.

Kvelden ble avslutta i en lavvo med sang rundt bålet. 

Det er noe med mennesker rundt et bål som synger sammen. 
Det skaper varme langt ut på fjellviddene.

Jeg tror himmelen sang sammen med oss i kveld!


Rosamarrr

Reality bites

I dag har jeg vært hos en akilles ekspert.
Han jobber på Norske idrettsmediskinsk institutt, NIMI, og vet hva han snakker om.

Han er veldig sporty, det kan du se på han. Alle som jobber på NIMI har en æra av gullmedaljer og rekord på 60 meter¨n over seg.

Jeg føler meg ikke helt hjemme i sånne miljøer.

Min idrettskarriere hadde en peak da jeg vant påskerennet på Knuts hyttegrend i 1981, på idealtid.
Jeg trodde jeg var Norges neste langrennshåp...

Idealtid er en super oppfinnelse, men det roter litt med virkelighetsforståelsen til en tiåring.

                                                                       ***

I dag har det handlet mye om virkelighetsforståelse!

Eksperten fortalte meg at om fem uker, når Darth Vader skoa skal av, blir det fire uker på krykker, og så veldig forsiktig gange og bevegelse frem til jul....og om ni måneder er du helt fin!

NI MÅNEDER?????

Doktor Agathe sa åtte uker, eller kanskje jeg ikke hørte helt etter!!

- Det er jo et svangerskap, sa jeg.

- Ja, sa eksperten, og nå er du i uke 3....



Hele høsten raste sakte foran meg, og jeg skjønte at jeg må forandre på jobbing og planer, og være langsom helt til jul.

En liten stemme inni meg jublet.......

Da kan RosaMarrr holde det gående i ni måneder!!! Og virkelig lære leksa si!

                                         ***



I dag har jeg tatt Bergensbanen for første gang. Jeg ser at dette er i ferd med å bli en togblogg....hvem skulle vel trodd det?

Anyway!

På toget må man spise lefse, selvom kaffe og lefse koster ca 100 kroner....Det er liksom verdt det.

Jeg leste en time, sov en time, drakk kaffe en time, og så var jeg fremme på Gol.
Det var den perfekte togturen!

Vel fremme på hotellet syntes jeg plutselig at Darth Vader sko var stiligere enn Converse...

 Dere ser den.....Litt mer power liksom.

Jeg matcher den svarte skoa med en svart kjole fra Lindex, turkis Converse og krykker med svart håndtak.

Black is back!

Vi spiste middag, mens vi så utover de sju blåner...

Dette er vel verdens dårligste utsiktsbilde her fra hotellet, men det funker for meg.

Det er litt sånn idealtid-standard på det.

Hurra for det gjennomsnittlige!

Vi, det er Astrid, Erlend og jeg. Vi liker å være sammen og ler mye!

Erlend kler seg av og til ut, og leker at han er Sheik Benjamin.

Da er han et slags orakel og jeg grep sjansen og spurte om det viktigste i livet.

- Better keep silent, then you can communicate with everything...sa han.

Jeg tror Erlend blanda seg litt inn også. Når han bare er Erlend, er han nesten klokere enn Praktor Per, bare på en morsommere måte.

Det kjennes godt å le, særlig i dag, når virkeligheten ble litt vel virkelig....

RosaMarrr

En ekstra etasje av ro....

Samtale i bilen i dag:

RosaMarrr: Jeg er så rolig for tiden, kjenner ikke noe særlig på stress.

Min kjære: Da er du heldig.

RosaMarrr: Likevel føler jeg at jeg har mye å gå på, sånn avslappnings-messig.

Min kjære: Hva mener du?

RosaMarr: Jeg tror jeg kan slippe enda mer ansvar og kontroll. At det finnes en ekstra etasje av ro inni meg...

Min kjære: Jeg prøver vel egentlig bare å rekke mer....



Min kjære har orden på ALT!

Matlaging, henting og bringing i barnehagen. Jobbing, klesvask, mating av katter...

Han har på en måte gått inn i den moderne kvinnerollen.....


Lurer på om det er litt overvekt av Yang der.....?

                                                                 ***

Jeg har jobba i dag:

Hatt sangelever på Øvingshotellet.

Det er fint å være tilbake, jobbe samtidig som jeg er full av langsomhet....

I morgen skal jeg ha kurs på Storefjell.

Enda mer jobbing. Lære folk å få tak i sin kreativitet og jobbe med stemmen sin.

Jeg gleder meg.

En del av meg ønsker  å komme feiende inn til kursdeltagerne på høye heler og være en superwoman.

I stedet kommer jeg til å humpe langsomt inn i lokalet med en svart klump av sårbarhet rundt beinet.

                                                                  *******

Jeg har kommet over en mann på internett som gjør meg glad helt ut i tåspissene.

Han heter Panache Desai og snakker om at når alt kommer til alt, så er det kanskje OSS SELV, vi leter etter hele livet.

Når vi bestiger Himmalaya, eller lever som munk i India, så er det egentlig oss selv vi søker.

Vi har alt vi trenger i oss, og vi må bare forstå at vi er fantastiske!!

I det øyeblikket vi forstår at vi fortjener å bli elsket for de vi er, så vil alt komme til oss.

Litt sånn som blomstene.

De bekymrer seg ikke over at de kommer til å mangle noe, eller at det snart kommer vinter. 

De bare vet at de er fantastiske! 

Og dermed kommer det mennesker til dem med vann og næring. 

Vi må slutte å bekymre oss, sier Panache, samtidig som vi skal akseptere at vi bekymrer oss, for alt er til enhver tid perfekt....

Jeg lurer på om han kjenner Praktor Per.

RosaMarrr