I går innkalte jeg reservestyrkene. Jeg fikk et indre bilde av at mine reservekrefter - eller reservestyrker er en gjeng hardbarka sjømenn. Er de ikke flotte? Man tuller ikke med disse karene for å si det sånn.
Reservestyrkene innkaller jeg når hverdagsoverskuddet ikke er nok. Sånn var det i går.
- Du trenger å le, sa de i kor og så svært alvorlige ut.
Og pliktoppfyllende som jeg er, satte jeg meg i rullestolen og putra ned til LATTER på Aker Brygge.
På Latter forfulgte sjømannstema meg. Min kjære vennine Guro von Germeten skulle varme opp på et Stand Up show og jeg hadde fått billetter til meg og fjortisen.
Guro sang fantastisk om hjerte, smerte og sjømenn.
Drown me sailor...sang hun, og publikum skrålte og skålte.
Jeg var både rørt og glad. Rørt fordi jeg kjenner Guro og glad for at jeg hadde havna på dette showet på min mørkeste dag så langt på denne rosareisen.
Etterpå var det et helspekka homo-standup-show, med Adam og Tore. De var så søte, morsomme og sjarmerende at alle i publikum hadde lyst til å være homofile menn, iallefall for en kveld.
Og jeg koste meg og lo mye. Da jeg kom ut i Oslonatta kunne jeg nesten ikke skjønne at jeg bare noen timer før hadde lurt på meningen med det meste.
- Du trenger farger, sa reservestyrkene da jeg rullet på hjemover.
- Det er godt for humøret.
Jeg noterte det bak øret før jeg la meg til å sove.
Da jeg våknet i dag stod det en bukett roser på stuebordet. De var fra min kjære, fordi han hadde lest gårsdagens blogg. Han er fra Bærum og er fin.
Dagens jakt på farger har resultert i dette:
En vegg full av papirruller som gjorde meg glad.
Og drømme meg inn i fremtiden....
Jeg har også funnet ut at noen mener Rosa er fargen for LYKKE:)
*****
I dag har vi feira bursdagen til svigermor. Svigermor bor i Bærum og vi i familien ble plutselig veldig opptatt av steder og stereotyper. Når man er oppvokst i Asker og Bærum, bor på Grunerløkka og har hatt sterk trønderinnflytelse opp gjennom årene, er det gøy å leke med fordommer.
Her er fjortisen og min kjære i fri-foto-impro rundt geografiske tema som;
BÆRUM:
GRUNERLØKKA:
TRONDHEIM
Jeg lo så jeg gråt. Sånn går no dagan....mulig dette er helt uinteressant for andre, men for meg var det den beste medisinen. Jeg er omgitt av noen fantastiske og vakre mennesker. Heldige meg! Og i dag forstod jeg noe jeg har skjønt før, men glemt igjen:
Familie er så innmari undervurdert!
I verden idag tilbringer vi utrolig mye tid sammen med andre enn de vi er i familie med. Men familien er virkelig magisk! Det finnes skatter, krefter og tilhørighet i familien som ikke finnes så mange andre steder.
Hurra for familien!!
En venn av meg antydet i går at jeg erfarte Yin og Yang i min tomhet, og at det handler om å finne balansen. Hun mener at Yin er tomheten i livet og Yang er aktiviteten.
Jeg kjente at det gjorde noe med meg. Balanse er en tilstand jeg ikke bruker så mye tid på, selvom jeg jo har lært dette før.
Men det er noe med teori og praksis.... jeg er nok mer den opplevelsessøkende typen.
- Yin - yang, alle mann, Yin - Yang alle mann, nynner reserverstyrkene i det fjerne...
- Jada, jada, sier jeg og prøver å kreke meg opp i lotusstilling, men rosagipsen vil ikke.
Setter meg i stedet ned og skriver ned de tre tingene jeg har lært i dag;
Latter, farger og familie er god medisin for meg!
RosaMarrr
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar