Det har vært den første hverdagen på lenge, Minimarr er i barnehagen og jeg må tenke på alvorlige ting som jobb og penger.
Jeg har bestemt meg for å holde meg unna fast jobb så lenge jeg klarer, for å se hva som kan blomstre hvis det får nok plass...
Som vi vet trenger frø i jorda både, TID, NÆRING og LYS for å få kraft til å finne veien opp fra mørket, så det er bare å smøre seg med tålmodighet!
Men det kjennes lovende!
Jeg har allerede fått flere spennende henvendelser uten at jeg har løftet en finger!
Siden det er mandag og første arbeidsdag etter ferien, bestemte vi oss for å trosse all fornuft, og gikk ut og drakk vin:)
Jeg har funnet ut at det ligger mye lykke i å leke at det er ferie hele tiden!
Tenk så mye stress man kan ha i ferier, uten å bli lei.
Folk kjører Europa rundt med grinete unger i baksetet, eller stresser inn og ut av svette busser, midt på natta i tropevarme, og er kjempefornøyde, fordi de har definert det som ferie.
*****
Mens vi satt og snakket med en venninne på Grunerhagen, kom det en fugl og satte seg på bordet ved siden av oss.
Den var pjuskete og rar, og jeg kjente den igjen med en gang:
Det var skjæreungen Leif!
Du må ha fulgt med på denne bloggen en stund for å kjenne til historien om Skjærungen Leif.
Leif er en fuglunge jeg prøvde å redde for en måneds tid siden, da jeg trillet rundt i den elektriske rullestolen min.
Nå hadde han fløyet helt fra Torshov og ned til Olav Ryes plass for å fortelle meg at han hadde det bra!
Han var blitt størrre og sterkere, og jeg ble helt myk i hjertet.
- Hvordan vet du at det er han, sa min kjære skeptisk.
- Det er bare noe jeg kjenner på meg, sa jeg bestemt.
- Men alle fugler er jo like, sa min kjære.
- Det sier du ja, sa jeg, men det er før du blir venn med en....
En kan bare se riktig med hjertet, sa reven, det vesentlige er usynlig for øyet.
Ønsker deg en god hverdagskveld!
RosaMarrr
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar