God jord og riktig næring

I dag er har det vært første skoledag for hele Norges land tror jeg.

Hurra!

Grunerløkka var full av barn og foreldre som feiret denne store dagen med is og ballonger.

Jeg kjenner at jeg er litt sjalu!

Jeg skulle ønske jeg kunne begynne på skolen igjen!
Jeg er en av de som elsket å gå på skolen, nesten hele tiden.

Jeg likte kjempegodt å lære, å være i et felleskap, få utfordringer, få oppgaver.
Jeg tror rett og slett at jeg fungerer best som elev!

Det er jo mange som sier at livet er en skole, og det er jo sant, men det er ikke alltid så lett å vurdere sin egen innsats.

Hvordan kan jeg vite om jeg er i riktig klasse, har valgt den studieretningen som er best for meg, og om jeg jobber hardt nok, eller kanskje slurver litt...

Skulle gjerne hatt en Humlesnurr, som kunne klappa meg på skulderen innimellom og sagt:

 - Det er bra, jenta mi, fortsett sånn, så vil det gå fint.

En personlig mentor....

Det er kanskje sånn arbeidsplasser skal fungere?
Med ledere som motiverer deg til å strekke deg lengre, og utnytte ditt potensiale?

Jeg har ikke jobbet på så veldig mange arbeidsplasser i løpet av yrkeskarrieren, fordi jeg har drevet for meg selv, men jeg har vært innom både helsevesenet, skolevesenet, kirken og i kultur institusjoner.

Jeg har møtt masse dyktige folk, som virkelig har brydd seg om jobben sin, men dessverre mye lederskap som ikke har fungert særlig bra! Av og til skuffende dårlig!

Jeg blir veldig skuffa når voksne ikke oppfører seg sånn som de lærer barn at de skal oppføre seg.

- Ikke hold noen utenfor

- Respekter andre meninger

- Ikke baksnakk andre

- Ikke mobb

......

Tenk om framsnakking og dyrking av hverandres gode sider og potensiale kunne være det vi drev med når vi var sammen!

Tenk om vi kunne begynne å løfte hverandre, høyere enn vi klarer selv, slik at vi kunne bli et menneskefjell av gode vibber!

Jeg tror det går an, fordi jeg vet at folk er skikkelig bra!

Jeg tror bare vi trenger god jord og riktig næring!

RosaMarrr

Kaptein på egen skute

I dag vil jeg skrive om kreativitet, fordi det er det som opptar meg for tiden

Kreativitet er livet, - det kan handle om å skape det livet du ønsker deg, bake en kake,  male vinduskarmene, eller skrive en teaterforestillinger.

Skaperkraft er handlekraft, og jeg mener ikke at alle skal bli kunstnere.
Men jeg har ennå tilgode å møte noen som IKKE bærer på en hemmelig drøm om å skape NOE!

Alt som er skapt har starte med en ide. En tanke.... - Hva om jeg kunne.....?

Selv de største kunstverk i verden har først vært en abstrakt ide:
Colosseum i Roma, Shakespears Romeo og Julie, Eiffeltårnet.

Det som er viktig er å forstå at DU har alt det du trenger NÅ, for å starte å skape det du ønsker!

- Ja, særlig, er en naturlig respons...
- Hvis du bare visste hvor umulig det er for meg å skape noe akkurat nå, ville du ikke skrevet dette!
- Jeg har nok med livet akkurat nå...

 Og jeg skjønner jo alt det er, for livet tar jo ofte forferdelig mye tid.
Men ofte skal det ganske små forandringer til, for å oppleve at du kan være Kaptein på egen skute.

Her er  en oppgave til deg i dag, samme hvor dårlig dagen din er, og hvor umulig det virker:)
Prøv! Det kan til og med vise seg å være GØY!

Ta frem et ark og en pen og skriv nummer fra 1-20.
Skriv deretter opp 20 kreative handlinge du kunne ha gjort:

For eksempel:

1. Spise frokost i senga hele dagen

2. Bytte gardiner i stua

3. Lage et fotomontasje fra ferien

4. Prøve en ny og sunn dessertoppskrift

5. Bestille billetter til en teaterforestilling som ser spennende ut

6. Male sykklen min i en ny farge

7. Gi bort klær som jeg ikke føler meg vel i

8. Lage en mappe på datamaskinen for gode ideer

9. Kjøpe morsomme sokker

10. Sende familien ut så jeg kan danse til høy musikk i stua

11. Lage et rosa fotbad

12. Finne et bilde av drømmehuset og henge det på kjøleskapet

13. Lage en kaffedate med en person jeg synes er spennende

14. Invitere venner på kveldsmat

15. Danse i regnet

16. Kjøpe en ny parfyme

17. Drømme meg bort i en bokhandel

18. Sende opp lyslanterner i høstkvelden

19. Gå på kino alene midt på dagen

20. Samle fine skjell på stranda

Lykke til!!

RosaMarrr

Fatt mot!

Dette var så fint og midt i blinken for hva jeg trengte i dag, at jeg måtte bare dele det!

25 leveregler for din lykke

av Hegnars kvinner:)

1. Slutt å bekymre deg! Hvis det er meningen at noe skal skje, så skjer det.

2. Tillat deg selv å være nybegynner. Ingen er en ekspert i en oppstartsfase.

3. Ikke la din lykke være avhengig av faktorer utenfor deg selv.

4. Gjør mer av det som får deg til å føle deg levende.

5. Lytt til kroppen, den kan lede deg til ubegrenset god helse.

6. Omgi deg med folk som ser hva det er som gjør akkurat DEG fantastisk.

7. Slå deg til ro med fortiden.

8. Se alle tilbakefall som en mulighet til å vokse

8. Følg din egen vei. Å sammenligne deg med andre vil skade helsen din og stjele gleden din.

10. Ikke gi opp. ALDRI!

11. Du har alltid et valg.

12. Slutt å jage det som ikke fungerer, eller responderer.

13. Tro på mirakler med hele hjertet.

14. Ikke utsett å føle glede. Smil NÅ!

15. Stol på universet - det finnes en større plan enn din egen.

16. Våkne opp hver morgen med et takknemlig hjerte.

17. Husk at ting kan ta tid.

18. Stol på magefølelsen.

19. Ikke prøv å forandre folk, vær glad i dem for dem de er.

20. Ikke motstå forandring.

21. Tilgi deg selv.

22. Ditt liv er et kreativt eventyr.

23. Slipp forventningene dine og bare nyt veien mens du går. Det finnes ikke noe mål.

24. Gjør det som er "deg".

25. Du er ikke ødelagt eller skadet. Du er perfekt akkurat slik som du er.

Print og heng på kjøleskapet, det skal jeg!

Ønsker deg en dag som er din!

RosaMarrr

Forandring...

Jeg ser at alt dreier

Rundt seg selv, og i en annen retning.

- Det kan være høsten..

... at jeg er tobeint om noen dager....

eller at langsomheten har gjort noe fundamentalt med meg?

Jeg klarer ikke gå tilbake til en vanlig hverdag....Jeg har kommet til et skifte.

Jeg MÅ gjøre det jeg har hatt planer om lenge, men ikke har gjort!
Dykke inn og se hva som bor inne i meg...

Selvom jeg burde finne meg en jobb og være fornuftig. Det føles som om det er nå eller aldri!

Nå ser dagene mine sånn ut:

Jeg later som jeg har et Atelié, hjemme i stua, som jeg kommer på kl. 10 hver dag.
Og der må jeg være å gjøre ett eller annet kreativt fra kl. 10-13. Hver dag.

                 ( Ps: Dette er ikke stua mi.... )

Saken er den at selvom jeg har lyst til å skape noe, må jeg likevel ha noen rammer og regler, ellers vil jeg veldig fort finne på noe annet.

Vi er rare vi mennesker, vi vil noe, og likevel lar vi oss fort avlede.

Derfor øver jeg meg på å si nei, til sosiale forslag i "arbeidstiden" og mine egne impulser om å gjøre noe annet.
Og det kan til tider være litt ubehagelig, likevel vet jeg at det er verdt det!

Her er min oppskrift hvis du vil få fart på kreativiteten:

Jeg starter dagen med Morningpages, som jeg har lært av Julia Cameron.

Da skriver jeg tre håndskrevne sider hver morgen, usensuret, om hva som rører seg i meg. Og så er jeg klar for å sette meg ved piano.
Ved piano kan alt skje, og jeg lar det som kommer komme uten sensur, så evaluerer jeg det senere på dagen.

Jeg må sitte ved piano og gjøre ett eller annet helt til tiden er ute...:)

Dette er min formel, den funker for meg.

Jeg har holdt kurs i dette, likevel har jeg ikke klart å lage rutiner for meg selv som fungerer, på lenge .

Nå er det jammen på tide!

True life is lived when tiny changes occur.
Leo Tolstoy

Ønsker deg en kreativ dag!


RosaMarrr

Mikrofonen er din

Nå er det høye fjell og dype daler.

Jeg har kommet i en dyp dal, og er møkka lei av å være bevegelseshemmet og ha svart klumpfot.

Jeg har vært positiv, optimistisk og mestrende i åtte uker!

Nå kommer de mørke skyene, og det er kanskje på tide?
Det er noe med tidsperspektivet.

Å være sur i åtte uker er bare slitsomt.....men nå kan jeg slippe det løs.

Man må ta seg sammen helt til man ikke trenger å ta seg sammen mer...

Emosjonell ærlighet, velkommen skal du være! 

                                                       ***

I går kveld ble alt bra, og bedre enn det.

Vi, min kjære og jeg, arrangerer noe som vi kaller Mikrofonen er din,
engang i måneden på Kafe Liebling.

Det er en åpen scene for alle som har noe på hjertet.

Vi har holdt på i ett og et halv år, og det har vært fantastisk fra første stund!

De som kommer er fine, hjertevarme, inkluderende mennesker som byr på seg selv og gir rom for andre.
Det er så fint at det er nesten ikke til å tro!
Det skapes en stemning i det rommet, jeg ikke har opplevd noe annet sted før!
Og det skjer gang på gang:)

Her er Anne som synger duett med seg selv:

Jeg tror noe av hemmeligheten ligger i at vi hadde en klar intensjon før vi begynte.
Om å skape et rom for ALLE.
Hvor det ikke skulle handle om prestasjon, men om å dele det man har på hjertet, der man er akkurat nå.

- Å tørre og hoppe, og bli tatt i mot av publikum!

Og det skjer!!
Alle som er tilstede er med på å skape det inkluderende rommet, sammen!

Det gir meg mye håp for verden.

Gode folk som vil gode ting, kan jo skape en revolusjon!

Det er viktig å huske på!


RosaMarrr

Prinsessefella

Hverdagen er ikke bare, bare spør du meg.

Selvom jeg prøver å ha hodet hevet, og tenke lette, bekymringsløse ferietanker, er det som et lag av alvor og pietisme sniker seg innover meg:

- Du kan da ikke bare gå og drive dank.....du som har så mange ressurser, du kunne jo blitt lege!

- Hvordan kan du tro at du i en alder av 42 har noe kreativt å tilby verden, som du at på til skal tjene penger på...Get real!

Her er Pietsimens far, Jacob Spener......

Jeg kjenner at jeg fort kan begynne å skamme meg, hvis dagen fra før er litt dårlig, fordi jeg ikke gjør det som er forventet av meg.

Det hele toppet seg i kveld med at en fjern slektning av oss, i en helt annen sammenheng, roper til min kjære i telefonen.

KAN DERE IKKE BARE FÅ DERE FAST JOBB????

Hele leiligheten rister, og jeg fniser og gipser etter pusten litt om hverandre.

I Norge er det veldig viktig å ha fast jobb, selvom du tjener lite, så lenge det er fast.....
Da er det lett å forholde seg til deg.

Det er ikke latskap som driver meg fremover i søken på et liv jeg liker.
Det er vissheten om at jeg har det best som min egen sjef, med mine egne prosjekter, og at jeg faktsik har noe å tilby.... ( det tror jeg i allefall på en god dag! )



Men selvfølgelig må jeg ta tak, og ikke bare gå å virre.
Jeg har jo i denne skadeperioden blitt god på langsomhet og grubling, nå er det tid for et nytt gir.

Jeg skjønte det på Ica i går, da jeg observerte meg selv gå rett i prinsessefella...

Det er et begrep jeg har funnet på selv, og det er en felle vi kvinner fra tid til annen havner i.

Jeg stod og så på noen maiskolber, da en kjent og kjær norsk musiker gikk forbi meg og stoppet ved paprikaene.

Et øyeblikk så det ut som om han så på meg, og jeg tenkte at han kanskje kunne fornemme at jeg var veldig musikalsk begavet, og at han derfor fikk lyst til å spørre meg om jeg ville bli med på et av hans nye prosjekter, - fordi gode ting bør skje med snille jenter....og forresten så fortjener jeg det!

Det er en klassisk Prinsessfelle!!

Ideen om at noen en dag skal komme på banke på døra di, og spørre deg om å dele med verden det du har på hjertet, bare fordi du er søt og snill og grei og har fin kjole.

Så i dag var det tilbake til mine GODE hverdagsrutiner:

Morningpages !!

Som er å skrive tre sider hver morgen, for å sette fart på flyten, og for å kvitte meg med motstand og negativ indre dialog.
Deretter finne en eller annen AKTIV handling, som har med det jeg ønsker å skape å gjøre.

Så skal vi se om det blir fart på prinsessa......

RosaMarrr

The return of Leif

I dag har vært en annerledes dag.

Det har vært den første hverdagen på lenge, Minimarr er i barnehagen og jeg må tenke på alvorlige ting som jobb og penger.

Jeg har bestemt meg for å holde meg unna fast jobb så lenge jeg klarer, for å se hva som kan blomstre hvis det får nok plass...

Som vi vet trenger frø i jorda både, TID, NÆRING og LYS for å få kraft til å finne veien opp fra mørket, så det er bare å smøre seg med tålmodighet!

Men det kjennes lovende!

Jeg har allerede fått flere spennende henvendelser uten at jeg har løftet en finger!

Siden det er mandag og første arbeidsdag etter ferien, bestemte vi oss for å trosse all fornuft, og gikk ut og drakk vin:)

Jeg har funnet ut at det ligger mye lykke i å leke at det er ferie hele tiden!

Tenk så mye stress man kan ha i ferier, uten å bli lei. 

Folk kjører Europa rundt med grinete unger i baksetet, eller stresser inn og ut av svette busser, midt på natta i tropevarme, og er kjempefornøyde, fordi de har definert det som ferie.

*****

Mens vi satt og snakket med en venninne på Grunerhagen, kom det en fugl og satte seg på bordet ved siden av oss.
Den var pjuskete og rar, og jeg kjente den igjen med en gang:

Det var skjæreungen Leif!

Du må ha fulgt med på denne bloggen en stund for å kjenne til historien om Skjærungen Leif.

Leif er en fuglunge jeg prøvde å redde for en måneds tid siden, da jeg trillet rundt i den elektriske rullestolen min.

Nå hadde han fløyet helt fra Torshov og ned til Olav Ryes plass for å fortelle meg at han hadde det bra!

Han var blitt størrre og sterkere, og jeg ble helt myk i hjertet.

- Hvordan vet du at det er han, sa min kjære skeptisk.

- Det er bare noe jeg kjenner på meg, sa jeg bestemt.

- Men alle fugler er jo like, sa min kjære.

- Det sier du ja, sa jeg, men det er før du blir venn med en....

En kan bare se riktig med hjertet, sa reven, det vesentlige er usynlig for øyet.

Ønsker deg en god hverdagskveld!

RosaMarrr