Bolledøden i Odda

Jeg har vært på turné med Plastic Fantastic i ville, vakre Odda.

Det var jo på en måte Plastic sin skyld at jeg røk akillesen, eller i alle fall var skjedde det på en øvelse med dem. Og at jeg har vært i Odda og spilt teater mot alle Odds.....kjennes som en stor seier!!!

Husker godt da jeg lå på legevakta og fortalte legen at jeg skulle spille teater i oktober og måtte være frisk til da, og legen så på meg med usikkert blikk, og sa at det kunne han ikke love.

Husker også da jeg tenkte at jeg måtte trekke meg fra hele teaterprosjektet, vi driver tross alt med fysisk teater og fri bevegelse, og jeg var jo full av begrensinger.

Men de  nydelig folka i teatergruppa sa at de ville ha meg med selvom jeg satt i rullestol. Og de mente det! Tenk på det!
Det var nok det avgjørende punktet.

Ubetinget tillit!!

I hele sommer har jeg drevet med fysisk teater på krykker, med foten i gips, med en stor svart klump fot, og endelig, da vi skulle spille på Sentralbadet på Odda kunne jeg ta på meg høyhelte sko, gå normalt, og føle meg som en ekte tobeint skuespiller!!

Vi var så heldige å få med oss Frode Grytten til å lese innledning og avslutning til forestillingene våre. Han er Oddas store sønn, og vi spiller tre forestillinger basert på tre av hans noveller.

Det er så deilig å være å turné! Jeg har vært på turné i mine yngre dager. Da jeg var 19 turnerte jeg i et helt år rundt i verden med Up with people.

Når man har taterblod i årene kjennes det helt naturlig å være en reisende.

                                                                        ***

Odda er et lite samfunn med mye sjarme og rå natur og oddingen er veldig gjestfrie og humorisktiske.

Da vi kom sent tirsdag kveld, fikk vi beskjed om jentene skulle bo i et hvitt sommerhus, og guttene skulle bo i Døden.

Vi så på hverandre, og ingen turde å spørre hva det betydde.

I det neste dagene utbrøt alle oddinger vi møtte: "Å bor dokker i døden, der har eg vore på nachspiel...." også lo de godt.

Tilslutt tok Åge mot til seg og spurte hvorfor huset ble kalt Døden. Det viste seg at det hadde bodd en mann i det huset som var så tynn og bleik at han hadde fått tilnavnet Døden.  Derfor hadde det høye, grønne huset hans også fått det samme navnet.

Døden fikk en sønn på et tidspunkt, slik som folk gjerne gjør. Og sønnen til Døden hadde ikke vært lang og tynn, men derimot liten og tjukk.  Derfor ble han kalt Bolledøden...

Ville, vakre Odda,  jeg glemmer deg aldri.


xxx RosaMarrr