Jeg - en tobeint!

Det mørkner, vi drar ullteppene tett rundt oss, og tenner stearinlys som skinner som små soler , og minner oss om at det engang skal bli sommer igjen.

Jeg flyter tobeint rundt i verden.

Jeg har spilt to forestillinger med Plastic fantastic, på HØYE HELER!
Halleluja!

Og det har vært et eventyr. Teater er magi. Et rom i rommet, en verden i verden, hvor vi kan snakke om  

ting på nye måter.

Vi jobber mye med improvisasjon. Målet er å være helt tilstede i øyeblikket, og følge de impulsene som kroppen gir. Det er utfordrende når det er publikum tilstede, men også et kick.

Det er en slags kreativ mindfullness, og jeg lærer masse!

Samtidig oppdager jeg at jeg husker ting jeg jobbet med for femten år siden. Ingenting blir borte.

Alt du noengang har lært deg, ligger tilgjengelig som ressurser, og bare venter på å bli brukt!

Jeg nyter å gå nå, fordi jeg har akkurat kommet til det punktet hvor jeg kan oppleve en flyt i gangen min. Og da føles det nesten som om jeg flyr!!! Det er et kjempekick!!

Det eneste som mangler nå, er sykepenger fra NAV, grrrrrrrrrrrrrr, og at jeg klarer å stå på tå på venstrefoten.

Jeg tror aldri jeg har stått på tå på bare venstrefoten før, men nå, når det er vanskelig, er jeg kjempelei meg for at jeg ikke får det til!

Tenk om jeg plutselig fikk lyst til å danse tåspissdans?

Men det er HÅP!
Jeg må bare trene, trene, trene.

I vinduskarmen min med de ventende orkideene er det også HÅP. Det har kommet en baby!

Livet er vakkert!

RosaMarrr